-bloggen
Når vi lærer bruker vi hodet. Når vi lever bruker vi hodet. PASS-teorien viser oss hvordan vi bruker hodet når vi lærer og lever.
3) PASS for å forstå eleven med ADHD
4) Mer om ADHD – “Diagnostisert med ADHD – Espen Thoresen i EKKO
5) Å lære språk, sett i lys av PASS
9) Andreklassingen strever. Det ser ut som oppmerksomhet – men kan det være noe annet?
10) Fundi vil lære om hjernen,og i fem små filmklipp ser vi hvordan han lærer om PASS.
Vi mennesker bruker hodet hvert sekund vi er våkne. Vi tar inn det som fanger oppmerksomheten vår, vi sammenligner og kjenner igjen, den ene etter den andre, eller alt på en gang i ”det store bildet”. Vi setter i gang det vi skal gjøre, finner lure måter og ”står i det”, mer eller mindre, når vi møter motstand. Oppmerksomhet, simultan og suksessiv bearbeiding av informasjon og planlegging som sørger for at det skjer noe, er grunnleggende prosesser i hjernen vår. Noen vil si kognitive prosesser, andre kaller dem nevropsykologiske.
I forskningen sin identifiserte nevropsykologen Aleksander Luria disse måtene å bruke hodet på, og vist hvordan de henger sammen med ulike typer hjerneceller og ulike funksjonsområder i hjernen vår. Luria brukte forskningsmetodene som var tilgjengelige i sin tid, og det er nesten utrolig hvordan han beskrev hjernens funksjonelle struktur på måter som står seg i møte med dagens forskning. Luria beskrev dette som grunnleggende mentale prosesser, aktive i all mental aktivitet hos mennesker.Jaganath Prasad (J.P.) Das var en av dem som tok tak i Luria, og sammen med ulike forskergrupper studerte han prosessene slik Luria beskrev dem, både for å undersøke om Lurias teori var gyldig, og om den ga nyttig informasjon knyttet til ulike typer vansker og diagnoser knyttet til mental fungering. Jack A. Naglieri og John Kirby var med i dette arbeidet, og sammen med Das formulerte de PASS-teorien, som speilet Lurias arbeider.
PASS-planning-attention-simultaneous-successive- gir navn til, og beskriver disse måtene å bruke hodet på. Forskning har senere vist hvordan det lære på ulike områder stiller ulike krav til PASS-prosessene. Det gjelder dagliglivets gjøremål, sosial fungering, det skolefaglige og det som hører til yrkeslivet. Det betyr at mennesker som har en vanske knyttet til en eller flere av PASS-prosessene kan ha utfordringer med å lære. Det betyr også at den som er pedagog kan ha nytte av å tilegne seg kunnskap om PASS, slik at de kan kjenne dem igjen hos elevene sine, og identifisere vanske og styrke. Kunnskap om PASS gjør det også lettere å vite hvilke krav som stilles til disse prosessene i barns språkutvikling, sosiale utvikling, når de skal lære å lese, når de skal lære å regne og så videre.
I PASS-bloggen vil vi bidra til å formidle kunnskap om PASS og kompetanse i å bruke PASS til
- Å planlegge undervisning som møter behov hos ulike barn
- Å legge til rette for læring på andre måter slik at behov hos ulike barn møtes
- Å observere barn for å finne sterke sider og vansker knytta til disse prosessene
- Å støtte barnas prosesser
Vi vil også bidra til at det som vil lese mer om PASS kan finne forskningsartikler etc. Det er dessverre lite av dette på norsk, men de fleste norske pedagoger vil ha utbytte av å lese mange av artiklene som er vist til i referanselisten.
Les mer om PASS-teorien.På denne linken finner du også referanser til litt av forskningen som ligger til grunn, og validitetsstudier som det stadig kommer nye av.