Å lære språk, sett i lys av

Å lære språk, kan være ulike ting. Det kommer an på om vi snakker om det å lære språk som nyfødt menneskebarn, eller om å lære språk når man er fem år, eller ti, eller om det gjelder å lære seg et nytt språk en eller annen gang – eller kanskje flere ganger i livet.

Men disse ulike språk-læresituasjonene har også noe felles, gitt av språket som skal læres. Språk har det felles at de består av ett symbolsystem anvendt på virkeligheten med all dens mangfold, og etter hvert også på abstraherte aspekter som primært stiger ut av denne virkeligheten. Vi skal la analyser av dette ligge, men bare minne om hvordan det snakkes om språkets overflatestruktur versus dypstruktur; fonologi (eller semiologi om en skal inkludere andre språk enn de talte) versus semantikk. I det følgende snakker vi om talt språk, og da kan vi si det så enkelt som språklyder knyttet til mening.

Vi beskriver ofte tilegnelsen av morsmål som barnets språkutvikling. Vi kan også tenke på det som en læringsprosess om vi definerer læring som det å erfare, og bearbeide og lagre erfaringer. Når en person lærer er de grunnleggende kognitive PASS-prosessene aktive.

I den aller første språklæringen i et barns liv spiller de andre prosessene en større rolle enn planlegging.
Etter hvert som barnet øker ordforrådet og lærer seg syntaktiske strukturer i språket, så vil planleggingsprosessene bli mer viktige.
Det kreves også mer av planleggingsprosessene når språket en skal lære blir mer komplisert, og det blir det når barnet hele tiden gjør nye og spennende erfaringer som trenger språk.
Har du lagt merke til mange av barnets første ord speiler det barnet har gitt oppmerksomhet? Når barnet tydelig styrer oppmerksomheten mot noe, så er der gjerne noen som kommer med ordet som navnsetter: “Ser du ballen?” Vi kan også lede barnets oppmerksomhet: “Se her“, eller “se der“.
Senere vil bevissthet om språket henge sammen med barnets evne til å legge merke til  hvordan ord høres ut,  hva de betyr, og hvordan endringer i ordet knyttes til endringer i betydning.
Simultan prosess er viktig for språkforståelse. Når meningen med ordet endrer seg fra å være navn på en konkret kopp, eller en spesiell stol, til kopper i sin alminnelighet, eller stoler generelt, så er det simultan prosess som har bidratt.
Det samme gjelder når barnet har oppdaget at epler og bananer er like i at de er frukt, eller at bord og stol er like i at de er møbler. En slik oppdagelse gjør det lettere å aktivisere det ordet en trenger til enhver tid, noe som er avgjørende for et funksjonelt språk.
Det talte språket vi hører kommer som en sekvens av språklyder. Det gir den som har vansker med suksessiv prosess en mer krevende situasjon fra første stund når det gjelder å lære språket sitt.
Desto viktigere at språk-stimuleringen helt fra første leveår knytter språket til virkeligheten, og at barnet har språk-modeller som uttaler ordene tydelig og poengtert. Ikke mindre viktig er det at barna stadig får være i situasjoner der andre barn og voksne henvender seg direkte med språk. I tillegg til å støtte språklæringen vil det også bygge relasjoner og støtte sosial utvikling.

Gunvor Sønnesyn 2019

 

Les mer om PASS

Med CAS2 Ratingskala kan du kartlegge PASS-prosessene. Kvalifikasjonskrav: Du må være lærer eller spesialpedagog og gjennomføre sertifisering. Kurs for å bli sertifisert i CAS2 Ratingskala

CAS2-testen er laget for bruk i PPT og 2.-linjetjenestene, når en trenger informasjon om PASS-funksjonene. Den som er sertifisert kan gjennomføre testen. Kvalifikasjonskrav: Master i relevant fag eller tilsvarende og gjennomført sertifisering.
Sertifiseringskurs for CAS2