ADHD

Noe en har, eller en diagnose man får?
Er det noe kognitivt som ligger til grunn for den atferden som beskrives i diagnosemanualen, og som diagnosen blir basert på?.

Radiopersonligheten Espen Thoresen fikk uforvarende en ADHD diagnose da han ble utredet i forbindelse med en dokumentar. Klikk for å finne tredje og siste episode, Erkjennelser, der han i radioprogrammet Ekko helg forteller om hva det gjorde med han. 
Det er verdt å lytte til erfaringene hans, og nyttig å legge merke til hvordan både fagfolk og politikere snakker om ADHD-diagnose som noe man “har”. Det kan være nyttig å minne seg selv på at en slik diagnose blir satt ut fra atferdskriterier. Når en atferd tilfredsstiller et visst antall kriterier (DSM-5 s 59), så kan diagnosen settes. Det blir slått fast at så langt vet vi ikke hva ADHD kommer av, og at det kreves mer forskning for å finne ut av det.

Det er her PASS kommer inn.

PASS  er teori som forklarer grunnleggende funksjoner i menneskers hjerne. Planning-attention-simultaneous-successive er grunnleggende måter å bruke hodet på, identifisert i omfattende forskning av den russiske nevropsykologen Alexander Luria, og videreutviklet i ulike forskningsmiljøer. Selve PASS-teorien ble først ført i pennen av J.P. Das, Jack A. Naglieri og John Kirby i 1994. 

Videre nedover på denne sida har vi lagt inn referanser til forskning som viser en sammenheng mellom ADHD og planleggingsprosesser, slik de er definert i PASS. Flere studier viser at grupper av barn/ unge som har fått en ADHD-diagnose skårer lavere på planlegging på CAS/ CAS2 enn det som er vanlig, og enn grupper som har lesevansker. Dette er i samsvar med nyere tenking om ADHD, og gir oss nye måter å forstå hvilke behov mange barn og unge som har fått en ADHD-diagnose har behov for, både i skolehverdagen og ellers.

Kanskje er det ikke så viktig å vite hva som er årsaken til at den enkelte har fått en ADHD-diagnose. Men det er avgjørende at hans eller hennes behov blir møtt i hverdagen. Vi vet at en person som har planleggingsvansker har behov for en tydelig struktur i hverdagen sin, og systematikk i opplæringen. Han eller hun har ofte nytte av å lære å styre oppmerksomheten. På “Print og bruk”-sida vår finnes det eksempler på oppgaver som bidrar til det, og som kan lastes ned gratis.

Flere referanser: