Grunnlagstenkning

Vårt grunnleggende fokus er barn og unge som skal lære.
Mye av det vi bidrar med gjelder barn og unge som har spesielle behov knytta til læring og utvikling. Det viktigste skjer i praksis, men praksis henger sammen med en helhetlig teoretisk grunnlagstenkning.

Teoriforankring for praksis

Barn og unge fortjener at vi har det beste å gi dem. Da må vi vite hva vi gjør, og hvorfor, og det må baseres på forskning, ikke på mer eller mindre tilfeldige «trender».  I historiens løp er det mange som har studert menneskets måte å tilegne seg kunnskap på, og hvordan kunnskap anvendes. I nyere tid er det også generert viten om dette via andre metoder i nevropsykologisk, nevrokognitiv og nevromedisinsk forskning. Alt dette gir oss en «bank» av kunnskap om hvordan hjernen fungerer. Denne kunnskapen trenger vi for å forstå barns læring, kartlegge hvordan de lærer eller legge til rette for læring.
Når en slik “bank” av kunnskap sees i sammenheng, og samles i mer generelle begreper, kan vi snakke om en teori. Teorier utvikles over tid, og begrepene som tas i bruk blir analysert og undersøkt, blant annet for å vurdere deres validitet – om de gir gyldig kunnskap for det de er ment å omfatte. Videre forskning må kontinuerlig følge teorien for å sikre dens gyldighet.

PASS-teorien

PASS-teorien (Das, Naglieri & Kirby 1994; Naglieri & Das 2012; Naglieri & Otero 2011; Naglieri & Otero 2018) er en slik teori, og vi har i de siste ti årene lagt denne til grunn for mye av vårt arbeid. PASS-teorien er klassifisert som en intelligensteori, der intelligens er definert som grunnleggende kognitive prosesser. I disse årene har vi hele tiden søkt etter ny forskning som undersøker begrepsvaliditeten i PASS – og ny forskning som kan gjøre at teorien må avvises eller reformuleres. Publiserte artikler dokumenterer mellom annet hvordan PASS gir nye muligheter for å differensiere vår forståelse av ulike typer læring og ulike typer vansker. I arbeidet vårt har erfart og observert hvordan det å bygge tiltak ut fra en forståelse av personens PASS-prosesser gir endring og bidrar til bedre læring. Vi har ikke funnet noe som avkrefter PASS som en grunnleggende forståelse av hvordan hjernen fungerer.

Praksis

Det viktigste er likevel ikke denne kunnskapen, men hva vi helt konkret kan gjøre for barn og unge som strever. Da vi møtte PASS-teorien, så vi ganske fort at den grunnleggende analysen i denne teorien på mange måter svarte til analysen Magne Nyborg brukte når han skrev sin læringspsykologi. Det er kanskje derfor både Nyborgs modell for begrepsundervisning (BU-modellen) og den analytiske kodingsprosessen han vektlegger viser seg som gode tiltak når PASS-analyser viser et behov. BU-modellens struktur og bruk av språk og virkelighet gir rom både for å støtte en prosess som ikke fungerer like godt som de andre, og for å utnytte en prosess som framtrer som en styrke. Vi har mange case som eksempler på dette, men her trengs det mer systematisk forskning.

Mangfoldig som regnbuen

Regnbuen har mange farger. Barn er ulike. Ungdommer er ulike. Det er avgjørende å møte hver person der han eller hun er, og legge til rette for at hver eneste kan “fylle seg selv helt, på langs og på tvers” (Inger Hagerup fritt sitert). Fylle seg selv helt og ta sin plass i verden – der vil vi være og støtte.