Analytisk koding, er det noe?

Du vet, de elevene som strever med forståelsen… De leser kanskje greit teknisk, men så “butter det” når det gjelder å forstå og få noe ut av det de leser. Ofte viser det seg at de skårer lavt på simultan prosess, og spesielt hvis de er kommet i tenårene ofte også lavt på planlegging/ eksekutive funksjoner. Eller det kan være suksessiv prosess som er problemet.
Uansett årsak – det er spennende å se hvordan mange av barna og ungdommene dette gjelder som har nytte av å jobbe med oppgaver som krever språklig bevisstgjort analytisk koding. “Hæ?” sier du kanskje. “Er det noe?”
De fleste av oss koder greit analytisk helt intuitivt. Det gjelder også for barn og unge. Men mange av de som utvikler lærevansker med alt som hører til, har ofte ikke  tilegnet seg basis for å oppdage og forstå verden på denne måten. Det kan vi gjøre noe med.

Vi holder på med analytisk koding hele tiden, i hverdagen vår. For eksempel når vi skal plukke blåbær.

 

Hvilket bilde viser
blåbær ?

Den som har plukka mye blåbær trenger ikke så lang tid på å identifisere rett bilde. Men til og med da må en kanskje innom både form og farge for å finne ut hva som er hva. Vi ser på den ene detaljen etter den andre i en analytisk kodingsprosess.
En slik analytisk koding foregår i hodet vårt hele tiden. Mye av det vi ser i løpet av en dag er ikke helt det samme som noe vi har sett før, da må vi også gjennom slike prosesser. De skjer i brøkdeler av øyeblikk, og oftest uten at vi legger merke til dem. Likevel er de aktive i hjernen vår hele tiden mens vi er våkne.

Vi kan sette ord på det vi legger merke til, og på den måten bli bevisst hva vi ser etter. Vi kan legge merke til farge, form, størrelse, plassering, antall og så videre. Si til deg selv hva som gjør at du identifiserer bærene på det ene bildet som blåbær – da er du i gang med en bevisstgjort analytisk koding.
For spesielt interesserte: Dette er en så avansert prosess at den også brukes til å beskrive kvalitative forskningsmetoder, for eksempel i det som kalles grounded theory.
Men denne typen prosesser er altså også noe som skjer hele tiden hos de fleste av oss. De spiller en viktig rolle for læring – så viktig at det er et poeng å legge til rette for at barna får lære å kode analytisk. Det høres kanskje vanskelig ut, men bla nedover og se hvordan dette kan gjøres i praksis.

De fleste barn vet at dette er en løvetann, og kanskje de kan si at det er en blomst?
Ikke alle barn kommer så mye lenger, men vi kan hjelpe dem på vei ved å spørre etter farger, former, plass, antall deler, delenes form, farge og plass i forhold til hverandre, hva den kan brukes til, størrelse, verdi, tid; og du kan sikkert komme på mer.

La barna ta med ting og be de andre om å beskrive. “Si alt du vet om…”. Finn “lure ting”, og lag konkurranse om hvem som finner flest ulike egenskaper de kan sette ord på. Barn som kan lese kan få jukselapp med hva de kan se etter:

De grunnleggende begrepene og begrepssystemene er redskaper for analytisk koding.

Grunnleggende begrepssystemer eller analysebegreper, om du vil, kan du lese mer om ved å trykke på bildet, og du kan lese mer og finne eksempler på hvordan en kan legge til rette for begrepslæring.
Disse begrepene er grunnleggende på den måten at de gir oss blikk for og muligheter til å sette ord på og bli bevisst på likheter og forskjeller i alt det som treffer sansene våre. Noen ganger har det stor betydning for hvordan vi lærer.

 

Har du prøvd å spille ANNA med femåringene? Eller med elever i på første trinn?

Med femåringene i barnehagen, og seksåringene på skolen kan dere for eksempel spille de enkleste ANNA-spillene eller tilsvarende. ANNA 1 er enkelt for de fleste, men det krever at barnet legger merke til to ulike egenskaper. ANNA2 er litt mer komplisert, for her kreves det at oppmerksomheten vendes mot tre ulike egenskaper.  Det er likevel overkommelig for de fleste.

Dette er enkle oppgaver, men for noen barn er de utfordrende også etter 6-7-års-alderen. For disse barna er det spesielt viktig å støtte og ”få i gang” denne typen prosesser – som er helt avgjørende for abstrakt tenkning, og for å bli ”selvgående” når det gjelder å lære. Andre ANNA-spill har med andre begreper. Les mer om ANNA i nettbutikken (link), der du også kan kjøpe disse spillene.

ANNA 8 har 28 av bokstavene i alfabetet (q er ikke med) – og utfordrer til analytisk koding av bokstavene. Noen barn har stor nytte av det, for å lære basis for automatisert avkoding av bokstavene, og for å få bevissthet om hvordan bokstaven ser ut som grunnlag for å skrive den.

Noen av brettene fra ANNA 8 er med på bildet på venstre side.

Dette er enkle oppgaver, men for noen barn er de utfordrende også etter 6-7-års-alderen. For disse barna er det spesielt viktig å støtte og ”få i gang” denne typen prosesser – som er helt avgjørende for abstrakt tenkning, og for å bli ”selvgående” når det gjelder å lære. Andre ANNA-spill har med andre begreper. Les mer om ANNA i nettbutikken, der du også kan kjøpe disse spillene.

Tankekart for å oppdage likheter og forskjeller krever også analytisk koding, og gir styrt oppmerksomhet:

Be barnet finne likheter og forskjeller mellom figurer/ bokstaver med pil mellom. Det kan være likheter og ulikheter i form, farge, størrelse, eller andre egenskaper – som de grunnleggende begrepene beskriver.
I den tomme ruta nederst til venstre er det meningen at barnet skal lage en figur, og selv bestemme hva som skal være likt, og hva som skal forandres. Så er det den voksne sin tur til å beskrive hva som er likt, og hva som er forandret.
Slike oppgaver er det lett å lage, og mulighetene er uendelige.  Et slikt oppsett kan også lages med faglig innhold, der en legger inn likheter og forskjeller en vil barna skal legge merke til, slik det er vist til høyre.

Finn flere slike oppgaver.

Matriseoppgaver er brukt i ulike sammenhenger – disse krever også analytisk koding

Det fins mange eksempler på elektroniske spill som bidrar til å bevisstgjøre analytisk koding. Del gjerne eksempler på det på Pedverket Kompetanse sin facebok-side

På framsida (www.pedverket.no) finner du “Print og bruk”. Bak den har vi lagt inn slike oppgaver som kan printes og brukes til elever, og gi ideer til ø lage egne oppgaver som støtter en analytisk kodingsprosess hos elevene.