Ungdom – psykisk helse – og PASS?
«Å lære om PASS – ut fra seg selv og sin egen opplevelse av livet sitt og læringa si – styrker ungdommens psykiske helse», sa en PP-rådgiver jeg snakka med nylig. “Nå bruker jeg snart CAS2 i alle sakene jeg jobber med”. Hun jobber med ungdom. «Du skjønner, de har sånn nytte av å forstå seg selv, og de ulike måtene hjernen fungerer på når de skal lære. Ta for eksempel gutten med hettegenseren ned over nesa, høye skuldre og blikket i asfalten. Han var egentlig veldig god på å forklare seg om hva som var vanskelig, men det ble jo ikke noe bedre,samme hva han gjorde, så hvorfor bry seg da? Det var jo umulig å huske uansett»…
De siste par ukene har jeg møtt minst tre slike historier. Og så tok de vel en CAS2 da, og så ordna alt seg? Nei, det var ikke helt slik. Men de tok en CAS2, og brukte resultatet til å veilede ungdommen til å forstå sin egen måte å bruke hodet på. I slike tilfeller vil ofte en PASS-profil vise både en styrke og en vanske i de fire grunnleggende måtene å bruke hodet på som PASS-teorien beskriver.
Når ungdommen ikke greier å huske hvordan han skal løse ulike oppgaver i matematikk, så gir det mening når PASS-profilen viser en kognitiv vanske for suksessive prosesser. Og det gir mening å forklare hvordan mye av det vi fokuserer på kommer til oss i rekkefølge: som språklydene i ord vi sier, som ord i en tekst, som rekker med tallord eller tall i tallfakta som 4×8=32, som de ulike elementene på en huskeliste eller i en oppskrift. Eller det kan være alt det som kommer til oss i løpet av tid; tidspunkt eller hendelser gjennom dagen, dagene i uka, årstider.
Det er mange ting som kan være vanskelig når en har vansker med suksessiv prosess.
Slike vansker kan kjennes som en veldig tung bør for en ungdom. Ofte viser det seg at når det settes ord hva som er problemet, og at det er en god grunn til at det oppleves som vanskelig; så lettes børa med det samme. Og når en kikker på de oppgavene som tar motet fra han, sammen med ungdommen, og veileder om hvordan de andre prosessene kan slippe til og gjøre det lettere, så kan en noen ganger se hvordan skuldre faller på plass og smil kommer tilbake.
Alle PP-rådgivere skulle ha (eller ta seg) tid til å møte ungdommen 3-4 ganger når de har funnet en lik prosess-vanske, og veilede på det som “brenner” akkurat da. «Nå har du fått kontroll på dette», sa PP-rådgiveren til ungdommen etter en slik «møteserie». «Nå kommer du til å klare dette selv neste gang». Ungdommen kjente at han hadde fått kontroll, men måtte sikre seg: «Det kan godt hende at jeg må snakke med deg en annen gang også. Det kan jo oppstå noe..»
