PASS-prosessene og barns språkutvikling

Aktiv treåring, men vi er bekymret for språk og kommunikasjon.

Barnet prater lite, har et lite utviklet språk. Aktiviteten er stor, både ute og inne, men det er ikke så mye samlek med de andre barna. Det blir fort konflkter, og en kan nesten se begynnende stigmatisering. Hun blir ikke invitert med i lek, “for hun begynner alltid å gråte når hun ikke fåt viljen sin”.
Kan det vi ser ha årsak i kognitive prosesser? Kan PASS kaste lys over dette? Kan vi kartlegge PASS når barnet er tre år, men nærmer seg fire?

CAS2 og CAS2 Ratingskala er laget for å kartlegge PASS-prosessene hos barn og unge 5-18 og 4-18 år. Men hva når barnet er yngre? Hvordan finner vi informasjon om PASS-funksjonene hos barnet da? 

ACFS – Application of Cognitive Functions Scale – er et dynamisk karleggingsredskap. Når en ser på deltestene, er det lett å finne krav til de fire PASS-prosessene, og det er tydelig at noen deltester er mer krevende for simultan prosess, mens andre har oppgaver der suksessiv prosess spiller en større rolle. ACFS er anbefalt å bruke for barn 3-5 år, men den kan også brukes ut over denne aldersgruppen når barnet ser ut til å ha vansker med en eller flere kognitive prosesser. Vi har gode erfaringer med å bruke ACFS, og de som bruker den for å kartlegge behov for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen er svært fornøyd med informasjonen de sitter igjen med. 

ACFS er laget av Carol S. Lidz og Ruthanne H. Jepsen, og den norske versjonen er utformet at Morten A. Hem og Gunvor Sønnesyn.
La oss se på noen av deltestene: 

ACFS, deltest 1: Klassifikasjon.

Poenget med denne deltesten er å gruppere klosser etter ulike egenskaper; form, farge og størrrelse.
Når barnet får en haug med klosser i ulike former, farger og størrelser på bordet, vil de fleste sette i gang og bygge. Allerede da kan vi ofte se spor av klassifikasjon, ved at barnet foretrekker en bestemt sort klosser, ofte ut fra form. Barnet blir bed om å gruppere klossene, uten at testleder sier noe om hvordan. Noen barn vil fortsette å bygge, mens noen vil lage grupper. Kanskje ser de etter farge, kanskje etter form, eller kanskje begge disse egenskapene  samtidig. Den første grupperingen vil ofte være at de samler klosser som er identiske i form, farge og størrelse.

Å gruppere på nytt enda en gang gir full pott i første omgang. På bildet over er klossene gruppert på en tredje måte – denne gangen etter størrelse.

I arbeid med å lage grupper, sortere, klassifisere – velg det uttykket som passer deg – er simultan prosess aktiv. Men når det gjelder treåring, så kom dere kanskje ikke lenger enn til å bygge. Strukturen i ACFS er test-tiltak – retest – og når barnet ikke kommer så langt er det ekstra spennende å gjennomføre tiltaksfasen, og så se om det ble noen endring i det barnet klarte. Det vil føre for langt å gå gjennom tiltaksfasen her.

I morgen gir vi en kjapp presentasjon av en ACFS-deltest der det er lett å kjenne igjen suksessiv prosess. 

Tilbake til dette med språket og 3-åringen vi er bekymret for. Hvis han eller hun ikke har særlig utbytte av tiltaksfasen, så kan det være grunn til å ha ekstra fokus på språkforståelsen, og kanskje jobbe litt mer systematisk med begreper. Analysebegreper er nyttige for å kunne klassifisere. 

I morgen gir vi en kjapp presentasjon av en ACFS-deltest der det er lett å kjenne igjen suksessiv prosess.