PASS-teorien – nye “briller” for å forstå elevens læring?
Ja, det sier lærere som har fått lære denne teorien. – Vi har fått nye briller å se elevene gjennom. Nå forstår vi bedre hvordan vi kan sikre læring for alle elevene, og ser hva som må til når det “butter imot” for noen.
Vi har laget 24 “snutter” som sier noe om PASS-teorien, og så har vi lagt på litt “snadder”; en oppgave dere kan bruke, et tips til noe å lese i adventstiden eller bare en liten hilsen. Velkommen til å følge denne lille serien, om du vil!
PASS – for å hjelpe eleven til å bli kjent med seg selv.
Det som berører aller mest, er når elever selv får en egen forståelse av hvordan de lærer best. Et eksempel på det er Olai, en gutt i sjette klasse, som strevde i skolehverdagen. Kartlegging med CAS2 viste at han hadde vansker med planlegging, og han fikk lære om hva som skulle til for at det ikke skulle bli et hinder for å mestre. Olai fikk også innsikt i sine sterke sider, og hvordan disse kunne være til nytte. Foreldre og skole fikk samme informasjon, og de lyktes i å møte elevens behov i skolehverdagen. Det ble en god overgang til ungdomsskolen, og der også klarte de å videreføre en praksis som ga denne eleven nødvendig støtte. Men i videregående buttet det imot. Skolen hadde ikke fått informasjonen de trengte, og det ble strevsomt for Olai. Men han visste råd. Han fikk tak i rapporten som ble skrevet da han gikk i sjette klasse, og den tok han med til kontaktlæreren sin på videregående skole. Da han fikk bekreftet at læreren verken hadde sett eller lest denne la han den på bordet, med følgende beskjed: “Denne må du lese, for her står det om meg, og hvordan jeg må ha det for å lære”. Slik tok Olai eierskap til sin egen læring, fordi han hadde lært å forstå seg selv i lys av PASS.
Forskningsbasert.
PASS-teorien har utgangspunkt i den russiske nevropsykologen Alexander Lurias forskning på hjernen og hjernens funksjoner, slik han presentere det blant annet i bøkene “The functional brain (1970) og “The Working Brain” (1973). Lurias arbeider er brukt på ulike fagområder der poenget er å forstå hvordan mennesker tenker, lærer, bruker språk og mestrer livet sitt. I årene som fulgte var det flere forskningsmiljøer som gikk videre for å undersøke om Lurias funn ga mening og bidro til å forstå menneskets mentale funksjoner. Gjennom fem tiår er PASS-teorien undersøkt og validert. Den har vist seg nyttig både for å forstå spesifikke kognitive vansker knyttet til ulike diagnoser og klassifikasjoner, og for å forstå hvordan de ulike prosessene spiller ulike roller i ulike faser av menneskers læring.
Oppgavene til høyre krever bruk av alle PASS-prosessene.
Oppgaven er å finne likheter og forskjeller mellom figurene som har pil mellom seg. De kan være like eller ulike i form, farge, størrelse, antall deler og så videre. Å finne slike likheter og ulikheter og uttrykke dem krever bruk av alle fire PASS-prosessene. Det innebærer abstraksjoner som krever bevisst styring av oppmerksomheten, og fleksible analyser der en suksessivt skifter fokus fra den ene egenskapen til den andre. Å få overblikket krever simultan prosess, mens planleggingsprosesser støttes av verbaliseringen som ligger i å uttrykke særtrekkene som er like eller ulike. Det er spennende å se hvordan elever i ulike aldersgrupper “skjerper seg” når de får slike oppgaver.
Vi anbefaler å bruke denne type oppgaver til barn som blander sammen bokstaver. Deltesten Grafem-fonem-omkoding på Logos viser kanskje tidsbruk over eget gjennomsnitt for å avkode m og/ eller n, eller vi observerer at b og d blandes sammen når eleven skal skrive ord med disse bokstavene. Det å gjøre en visuell analyse og ikke minst å identifisere og sette ord på forskjeller ser ut til å være en “hemmelighet” når det gjelder å komme over vansker med å skille mellom visuelt like bokstaver. Joda, vi har hørt om b som bærer og d som drar, eller var det omvendt (det kommer jo an på hvilken vei personen går…). Vi har brukt det også, men eleven blandet sammen likevel. Å beskrive forskjeller har derimot vært overraskende effektivt.