Hvordan Vinner Jeg Pa Kasinoet Spill Spilleautomater Uten å Laste Ned Eller Registrere Mobil Casino Ingen Innskuddsbonus Lovlig Online Pengespill

Andreklassingen som strever, hvordan hjelper vi henne?

 

Vi kaller henne Elle Hun er urolig. Hun får ikke gjort så mye, og blir lett frustrert og utagerende når oppgaven blir for vanskelig. Det mistenkes vansker med oppmerksomhet og konsentrasjon. Teknisk leseferdighet virker OK, men det er mer uklart med leseforståelsen. Kartleggingsprøver i leseforståelse og matematikk viser lav måloppnåelse. Når noe skal skrives blir det lett «spetakkel».

Skolen har prøvd å gi henne ro rundt seg, og legge til rette best mulig, men ser ingen endring. Foreldrene er enige i å henvise til PPT.

CAS2 bygger på nevropsykologisk forskning. Ut fra  teori om hvordan hjernen fungerer, basert på slik forskning, kartlegger den nevrokognitive evner hos barn og unge. Ofte vil det vise seg et bilde av både styrke og vanske hos barn som strever.
PPT velger å gi Elle CAS2 for å finne ut hvordan hun  lærer best, og resultatet viser følgende:

Simultan 103, 95 % konfidensintervall 96-110, prosentilverdi 58
Oppmerksomhet 93, 95 % konfidensintervall 85-103, prosentilverdi 32
Suksessiv 81, 95 % konfidensintervall 75-91, prosentilverdi 10
Full skala 92, 95 % konfidensintervall 87-97, prosentilverdi 30

…og det betyr? 

Planleggingsprosesser blir brukt når du tenker ut hvordan du skal gjøre noe før eller når du handler. Å kontrollere egne impulser og handlinger, problemløsning og fleksibilitet hører denne type prosesser. Elle skårer i gjennomsnittet når det gjelder planleggingsprosesser, både sammenlignet med de andre prosessene i eget gjennomsnitt, og sammenlignet med normgruppen.

Simultan prosess blir brukt når du oppdager hvordan noe hører sammen og når du oppfatter helheter. Å få oversikt over noe innebærer simultan prosess. Stikkord kan være forståelse, og det å oppdage likheter og ulikheter. Simultan skåren ligger også i gjennomsnittet.

Det samme gjelder for oppmerksomhet. Oppmerksomhet blir brukt når du fokuserer tankene dine på noe og ikke lar deg forstyrre. Oppmerksomheten setter prosessene i gang, og bidrar til at vi kan holde på med noe en stund. Vedvarende oppmerksomhet kan også innebære at vi må skifte fokus.

Suksessiv prosess blir brukt når du holder på med informasjon eller handlinger i en spesiell rekkefølge. Språk er av de ting som kommer til oss suksessivt, og det samme gjelder alt som skjer i løpet av tid. Ferdigheter innebærer ofte bevegelser i bestemte rekkefølger, og derfor er ferdighetslæring sårbar for vansker med suksessiv prosess. Det gjelder også for leseferdighet og ferdigheter i matematikken. I Elles resultat viser suksessiv prosess seg som en kognitiv vanske fordi den er lavere sammenlignet med eget gjennomsnitt og lavere enn 90.

Oppsummert kan vi si at resultatet viser skårer i gjennomsnittet for simultan prosess, planlegging og oppmerksomhet, og  en vanske for suksessiv prosess. Dette kan forklare de vanskene som er beskrevet for Elle. Det er ikke planlegging og oppmerksomhet som ligger til grunn for Elles vansker, men suksessiv prosess. CAS2 har gitt oss verdifull informasjon om Elle sin måte å lære på, og det gjør at vi kan «spisse» tiltakene mot områder hun strever med i skolehverdagen sin. Det er viktig kunnskap å ta med når en skal si noe om tiltak.

Full skala gir ikke god informasjon når PASS(planning-attention-simultaneous-successive)-skårene ikke er jevne.

Om vi velger å presentere full skala, som ligger i gjennomsnittet, så risikerer vi å overse den spesifikke vansken som dette resultatet viser. I dette tilfellet bidrar ikke full skala til å forstå Elles vansker, men det gjør derimot de spesifikke vanskene vi finner for suksessiv prosess. Når det er snakk om tiltak er også en relativ styrke for simultan prosess viktig. En styrke lar seg utnytte i arbeidet med å få til en opplæring som gir utbytte for eleven.

Suksessiv prosess og skolefag

Suksessiv er den av PASS-prosessene som korrelerer høyest med skolefaglige prestasjoner. Det er ikke andre evnetester, av de som brukes mest i Norge, som identifiserer og gir informasjon om de suksessive  prosessene. Det gir CAS2 et fortrinn, for dette er en type vansker som det er viktig å oppdage. Særlig i begynneropplæringen og framover småskoletrinnet er det mange læringsmål som krever suksessiv prosess-aktivitet. Det gjelder både for språk, lesing, skriving og matematikk. Suksessive vansker kan lettes ved at hvert enkelt ledd i en sekvens er godt lært. I forbindelse med lesing er avkoding av både enkeltbokstaver og sammensatte grafemer viktige elementer å ha automatisert.
CAS2 har med forslag til tiltak retta mot hver av PASS-prosessene. Disse tiltakene kan treffe ulikt for ulike aldersgrupper, men er vel verd å prøve med de tilpasningene som er nødvendig.

Leseforståelse

Leseforståelse er relatert til simultan prosess. Elle har vansker når det gjelder leseforståelse, men CAS2-resultatet viser ikke vansker for simultan prosess. Hvordan kan det henge sammen?
Mange har erfart at barn kan lese teknisk, men uten forståelse. Noen av disse barna har vansker med simultan prosess og begrepslæring, men det er også noen som bruker alle krefter på den fonologiske avkodingen, som i høy grad er suksessiv – spesielt i begynnerlesingen. Da blir det mindre kapasitet for å forstå, og knytte mening til disse rekkene av bokstaver og ord. Det kan stemme med Elle, men vi trenger videre kartlegging av leseprosesser og leseferdighet, for å få mer sikker kunnskap om akkurat det.
Gode råd til skolen kan være å finne lure måter å jobbe med å automatisere de 100 mest brukte ordene (Tempolex eller lignende; eller spill «på bordet», som ØV og LÆR 100/GRAFEM). Det er en måte å jobbe med hvert enkelt ledd, og når Elle har en styrke i simultan prosess kan vi anta at det å lære helord hun møter ofte ikke er mindre krevende enn å angripe ordene fonologisk. Vi kan tenke at det å automatisere enkeltord og deler av ord innebærer å utnytte simultan styrke, og samtidig «lette trykket» på suksessiv prosess.

Å kunne skrive

For skriving er det viktig å legge merke til hvor suksessiv skriveprosessen er:  Den ene bevegelsen etter den andre med blyanten former bokstaver, den ene bokstaven etter den andre former ord osv. Det blir lettere å automatisere bevegelsene om en har gode begreper til å analysere bokstavene med (se for eksempel Tuba Luba 1.-2. trinn, AHA eller Grunnlaget).

Å kunne regne

I matematikken er det mange ferdigheter – som er krevende for suksessiv prosess når en skal lære dem. For elever som Elle er det viktig at det arbeides med lære begreper om antall, titalsystemet. Når vi regner gjelder det enheter av ulike slag, og derfor er det også viktig å lære begreper om enheter – men også begrepet enhet. For problemløsning i matematikken trenger vi også å vite hvilken regneart vi kan bruke til hva; vi trenger begreper om regneartene. All denne begrepslæringa er med på å gi eleven sikker kunnskap om de ulike ledd som kommer i rekkefølge og skal bearbeides i rekkefølge når vi regner og løser problemer. 
Så langt om begreper som skal «lette trykket» for suksessiv prosess i matematikken. Men når vi løser oppgaver er det ikke nok å forstå – vi må gjøre noe; regne.  Regneprosessen er alltid suksessiv – først gjør vi det, og så gjør vi det. Og alle tallfakta, tabellkunnskapen som blir en del av matematikkunnskapen vår når vi har lært dem, de er suksessive og må læres som det. Da gjelder det å finne motiverende måter å øve på. Bare to kombinasjoner «i slengen» når en skal øve gangetabell, for eksempel. Kanskje det er hjelp, bare å oppfatte at 5*7=35 er en enhet som står for seg selv, og ikke bare noe som hører til i remsa som starter med 5*1=1 og slutter med 5*10=50. 
Når det gjelder denne type øving vil vi også slå et slag for spill – på nettbrett eller pc eller på bordet. Når det er kjekt å øve, og vi gjør det sammen med andre, så kommer det med glede og gode følelser og det blir kjekt å holde på, noe som gir energi til innsatsen som trengs.

Utagerende atferd

Men hva med den utagerende atferden? Skal vi ikke gjøre noe med den? Har hun ikke atferdsvansker?  Det er påfallende hvor ofte hele personen endrer seg når eleven mestrer, og lærer i samsvar med forutsetningene sine. Når vi kjenner elevens styrke og vanske i PASS-prosessene, så blir det lettere å legge til rette for akkurat det. For litt større elever er det også verd å legge merke til hva det kan bety å selv eie kunnskapen om sin egen typiske måte å lære på. Da ser en både skuldre som senker seg, og smil som kommer på plass igjen.