Hvorfor PASS?
Fordi vi trenger kunnskap om PASS-prosessene. Case som gjelder oppmerksomhet følger, hentet fra en av Naglieris presentasjoner. Studier viser at når en ser på gjennomsnittlige skårer for utvalg som har lesevansker, så er det suksessiv prosess som ligger lavere enn de andre. Det utelukker ikke at lesevansker kan være relatert til en eller flere av de andre PASS-prosessene. I dag ser vi et tilfelle der lesevansker kommer sammen med oppmerksomhetsvansker. Det kan være slik at oppmerksomhetsvansken ligger til grunn for lesevansken. Det kan også indirekte være en slik sammenheng om metode og materiell brukt i den første leseopplæringen var spesielt krevende for oppmerksomheten.
Diskrepans-konsistens modellen, eller “samsvar og sprik” hjelper oss til å se mulige sammenhenger mellom vansker i kognitive prosesser og fag-vansker eller emosjonelle vansker, og hvilke kognitive prosesser en kan “spille på” når det gjelder tiltak. I begge tilfeller er det nyttig å ha kunnskap om PASS-prosessene.
I dag ser vi litt på hva oppmerksomheten må styres mot for å mestre bokstav- og ord-identifikasjon, setningsforståelse og rettskrivning. I morgen ser vi på flere aktiviteter som kan hjelpe elevene stil å styre oppmerksomheten mot det som er viktig for å mestre disse delferdighetene nåt det gjelder å kunne lese.
Noen ganger må vi begynne på bokstav-nivå når vi oppdager en lesevanske, også på mellomtrinnet. Logos-deltesten Grafem-fonem-omkoding hjelper oss å vurdere om det er nødvendig, og det hender vi anbefaler å bruke den også for elever på 6. trinn eller senere. Da kan elevene som regel alle bokstaver, men de kan bruke “lang” tid på avkodingen, slik at det forstyrrer leseprosessen. Dokumentet “Detaljert rapport” som kan skrives ut for testopptaket viser tidsbruk for hvert av grafemene, og dermed kan vi se hvilke av dem eleven bruker mer enn gjennomsnittlig tid på å avkode, og vi kan sammenligne både med eget gjennomsnitt og med gjennomsnittet i normgruppen. Bokstaver som lett kan forveksles, enten fordi de er like visuelt eller de symboliserer språklyder som ligner hverandre, er ofte slike som noen bruker lenger tid på å avkode.
Vi kan ikke “spole” tilbake for disse elevene, men vi kan gi dem oppgaver som hjelper dem å styre oppmerksomheten mot detaljer. Bildet til venstre viser eksempel på det. De to “boksene” som har pil mellom seg hører sammen, og oppgaven her er å sammenligne de to bokstavene, og si hva de er like i og hva som er forskjellig. Bokstavnavn er alltid ulikt, så det teller ikke her. Den som skal løse oppgaven tvinges derfor til å gå litt dypere i analysen og finne detaljer som er ulike. Jo bedre noe er analysert, jo lettere er det å huske, sa Craik og Lockhart (1972). Vi har selv blitt overrasket over hvordan slike oppgaver er til hjelp for elever som trenger det.
Last ned pdf’en hvis du får lyst til å prøve. Du kan også lett lage slike oppgaver selv, med det innholdet som er relevant.