Hemmeligheten Bak å Vinne På Spilleautomater Største Casino I Verden Spill For Kasinoer Casino Alle Spilleautomater Gratuit

Studieplan for
PP-klinisk spesialisering

Revidert 220518

Pedverket Kompetanse tilbyr etterutdanning i PP-klinisk spesialisering for ansatte i PP-tjenesten. Kartlegging og sakkyndighetsarbeid er grunn-leggende elementer i det kliniske arbeidet i PPT, og dekkes av grunn-moduler i utdanninga. I tillegg velger en to av fire valgmoduler for å få PP-klinisk spesialisering.
Studiested: Voss
Undervisningsspråk: Norsk, med en del pensumlitteratur på engelsk

1.    Innledning

1.1.PP-klinisk spesialisering er utarbeidet med grunnlag i behovet PPT har for kompetanse i sakkyndighetsarbeid. Det er lagt vekt på lovgrunnlaget og utredningen av

1.1.1. lærevanskar hjå eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringa for å kunne si noe om

1.1.2. realistiske opplæringsmål for eleven

1.1.3. kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod

PP-klinisk spesialisering omfatter derfor ferdigheter i kartlegging og kompetanse på tiltak som møter barnet/ elevens behov.
PP-klinisk spesialisering gir kompetanse for å gi råd om presise pedagogiske tiltak, og kunnskap om når barn bør henvises videre til andrelinje-tjenestene.

2.    Opptakskrav

2.1.Krav til opptak er:

2.1.1. Minimum bachelor i relevant fag eller tilsvarende utdanning med minimum 180 studiepoeng. Utdanningen må inneholde minimum 60 studiepoeng i spesialpedagogiske temaer eller minst to år med spesialpedagogisk arbeid i skole eller PPT.

2.1.2. Minst ett års relevant yrkespraksis. Relevant yrkespraksis defineres som erfaring fra skole, PP-tjeneste eller annet psykososialt arbeid.

Krav til å få PP-klinisk spesialisering og testkompetanse for evnetester er master eller tilsvarende sammen med PP-klinisk etterutdanning med fire + to moduler.  Du kan gjennomføre etterutdanningen og få dokumentert kompetansen som ligger i den selv om du ikke har fullført master, men da ikke som PP-klinisk spesialist.

3.    Mål for etterutdanningen

3.1.Studentene skal innenfor PPT sitt arbeidsområde ha tilegnet seg inngående kunnskap om

3.1.1.     PP-tjenestens verdigrunnlag gitt ut fra Opplæringsloven

3.1.2.     grunnleggende nevropsykologisk teori

3.1.3.     tester og kartleggingsverktøy, deres muligheter og begrensninger

3.1.4.     metoder som støtter læring hos barn og unge som har spesifikke eller generelle vansker, både når det gjelder faglig og sosial læring.

3.1.5.     lovgrunnlaget for sakkyndighetsarbeid

3.1.6.     diagnostiske kriterier

3.2.Studentene skal kunne anvende kunnskapen i individretta arbeid  som

3.2.1.     utredning og sakkyndighetsvurderingen som del av PP-tjenestens individretta arbeid

3.2.2.     valg av kartleggingsredskaper som gir gyldig informasjon om elevens spesifikke behov

3.2.3.     tolkning av tester og kartleggingsredskaper

3.2.4.     i systemarbeid for å støtte skolens arbeid med å legge bedre til rette for elever som har spesifikke behov

3.3.Studentene skal ha tilegnet seg generell kunnskap som

3.3.1.     gir basis for å forstå barn og unges behov knyttet til opplæring i en videre ramme

3.3.2.     gir basis for etiske vurderinger i møte med barn og unge og deres familier

3.3.3.     ser kartleggingsresultater i sammenheng med det som framstår som elevens vanske, og relaterer kartleggingsresultater til tiltak på en kvalitativ måte

4.    Innhold i PP-klinisk spesialisering.

4.1. GRUNNMODUL 1. Grunnleggende nevropsykologisk teori som basis for praksis. PP-klinisk praksis og den sakkyndige vurderingen krever en helhetlig forståelse av læring og læreforutsetninger. I dette studiet legges PASS-teorien, basert på Lurias forskning, til grunn, og brukes som analyseredskap.

Læringsmål:

4.1.1.     PASS-teorien som basis for å forstå nevropsykologiske prosesser og hvordan de er relatert til læring

4.1.2.     Læring analysert i et nevropsykologisk perspektiv

4.1.3.     Kunnskap om  vansker og  diagnoser relatert til barn og unges utvikling

4.1.4.     Kunnskap om inkludering og tilpasset opplæring med eksempler fra god praksis.

4.2.GRUNNMODUL 2. Sakkyndighet og jus

PP-tjenesten skal gjennomføre sakkyndig vurdering i samsvar med Opplæringsloven. Dette krever kunnskap om loven og dens fortolkninger, og ferdigheter i sakkyndighetsarbeid. Til sakkyndighet hører også vurdering av barn/ unges utbytte av den ordinære opplæringa, og avvik fra læreplanen. Det er derfor nødvendig å ha kjennskap til læreplanen.

Læringsmål:

4.2.1.     Kunnskap om lovgrunnlaget (opplæringsloven, forvaltningslov, forskrifter og veiledere).

4.2.2.     Ferdigheter i bruk av administrative rutiner knyttet til lovgrunnlag, vurderinger, fagrapporter og sakkyndige uttalelser.

4.2.3.     Kjennskap til læreplanen (Kunnskapsløftet-K06) og arbeid med ny læreplan.

4.2.4.     Hjelp til målrettet undervisningsplanlegging for læreren etter en sakkyndig vurdering (individuell opplæringsplan).

4.3.GRUNNMODUL 3. CAS2-testen (Das*Naglieri*Goldstein: Cognitive Assessment System-andre utgave)

CAS2 og CAS2 Ratingskala er sentrale redskaper for kartlegging av kognitive funksjoner, og et godt  alternativ til kartlegging med WISC. CAS2 er basert på en helhetlig, omfattende nevropsykologisk teori, og har lite skjevhet ut fra ulik etnisitet/ språklig bakgrunn. CAS2 er laga for å bedre kunne gi råd om tiltak retta mot vansker barn/ unge opplever i skolen, samtidig som en utnytter deres sterke sider.

Læringsmål:

4.3.1.     Grunnleggende testetikk.

4.3.2.     Kunnskap om CAS2 og CAS2 Ratingskala sitt teoretiske grunnlag og anvendelse av disse til tolkning og tiltak.

4.3.3.     Ferdigheter i bruk og tolkning av CAS2.

4.3.4.     Diskrepans-konsistens-metoden for å se sammenheng mellom vansker og styrker på ulik områder og tiltak som kan møte elevens behov.

For å få CAS2-sertifisering må studentene ha master eller tilsvarende  og ha gjennomført minst 3 CAS protokoller med tolkning, der en av dem skal innleveres med rapport, og vurderes. De studentene som ikke har master får mulighet for sertifisering i bruk av CAS2 Ratingskala for å vurdere kognitive funksjoner.

4.4.GRUNNMODUL 4. Dynamisk kartlegging

Dynamisk kartlegging er et alternativ til standardiserte tester, og brukes både for å kartlegge kognitive prosesser og for å kartlegge språkutvikling, matematikk, og kunnskap og ferdigheter knytta til andre av læreplanens mål.

Læringsmål:

4.4.1.     Kunnskap om og forståelse av dynamisk kartlegging som teori og metode.

4.4.2.     Ferdigheter i bruk av ACFS – Application of Cognitive Functions Scale.

4.4.3.     Planlegging av spesialpedagogisk hjelp til å lære å lære.

 

 

 

4.5.VALGMODUL 5. Tolkning av standardiserte tester med eksempler fra WISC og TONI-4

Tolkning av standardiserte tester krever generell kunnskap  om statistikk- begreper som knyttes til standardisering av evnetester, og som har konsekvenser for tolkning av disse testene. I studiet knyttes dette til tolkning av WISC V, som er en de mest brukte evnetestene.

Læringsmål:

4.5.1.     Kunnnskap om psykometri slik den er brukt i standardiserte tester.

4.5.2.     Kunnskap om tolkning av WISC-V  og TONI-4.

4.6.VALGMODUL 6. ADHD og autismespekterforstyrrelser.

Definisjoner, kartlegging og tiltak.

Læringsmål:

4.6.1.     Kunnskaper om de diagnostiske kriteriene og avgrensningene av AD/HD og ASF.

4.6.2.     Ferdigheter i bruk av ASRS standardisert kartleggingsverktøy for å identifisere mulige autismespekterforstyrrelser.

4.6.3.     Tiltak spesielt retta mot ADHD og autismespekter-forstyrrelser

4.7.VALGMODUL 7. Spesisikke lese- og skrivevansker/ dysleksi

Læringsmål:

4.7.1.     Kunnskap om tester og kartleggingsverkøy for å kartlegge språk- lese og skriveferdigheter.

4.7.2.     Ferdigheter i å bruke Språk 6-16

4.7.3.     Ferdigheter i å bruke LOGOS

4.7.4.     Dynamisk kartlegging og tiltak for språk-lese- og skrivevansker

 

4.8.VALGMODUL 8. Matematikkvansker og andre fagvansker

Læringsmål:

4.8.1.     Analyser som ligger til grunn for dynamiske kartleggingsforløp

4.8.2.     Dynamisk kartlegging ut fra Svein Astrup sitt kartleggingsredskap

4.8.3.     Ferdigheter i å kunne bruke tilgjengelig kartleggingsmateriell til dynamisk kartlegging av matematikk og andre skoleferdigheter

5.    Målgruppe.

Målgruppe for etterutdanningen er:

5.1.Ansatte i PP-tjenesten som skal arbeide med sakkyndige utredninger og som ikke har klinisk utdanning.

5.2.Personer med hovedfag/master eller profesjonsutdanning i psykologi, pedagogikk og spesialpedagogikk som ønsker mer kunnskap innen pedagogisk-psykologisk praksis

6.    Organisering

6.1.Utdanningen er modulbasert. Hver modul er en samling over tre dager der du på forhånd har lest et definert pensum og der du innsender et arbeidskrav til evaluering. Modulen er bestått når arbeidskravet er bestått.

6.2.For å få PP-klinisk spesialisering trenger du de fire grunnmodulene og to valgfrie valgmoduler.

7.    Praksis

7.1.Studiet krever minst åtte ukers praksis i PPT. Det forutsettes at studenter som ikke er ansatt i PPT selv må skaffe praksisplass på et PPT-kontor i løpet av studietiden.

8.    Arbeidskrav

8.1.Arbeidskrav med vurdering:

8.1.1.     Individuelle oppgaver etter hver modul skal godkjennes av veileder og vurderes som bestått eller ikke bestått.

9.    Litteratur

9.1.Pensum består av ca 300 sider basislitteratur for hver av grunnmodulene og ca 400 sider selvvalgt litteratur. Litteraturliste for selvvalgt pensum skal godkjennes av faglærer.

Pris for studietilbudet er  kr 45 000 for PP-klinisk  spesialisering  med 4+2 moduler. Ønsker du alle åtte modulene betaler du kr 55 000

Enkeltvis koster hver modul kr 10 000

Studieplan for

PP-klinisk spesialisering

Revidert 200518

Pedverket Kompetanse tilbyr etterutdanning i PP-klinisk spesialisering for ansatte i PP-tjenesten. Kartlegging og sakkyndighetsarbeid er grunn-leggende elementer i det kliniske arbeidet i PPT, og dekkes av grunn-moduler i utdanninga. I tillegg velger en to av fire valgmoduler for å få PP-klinisk spesialisering.
Studiested: Voss
Undervisningsspråk: Norsk, med en del pensumlitteratur på engelsk

1.    Innledning

1.1.PP-klinisk spesialisering er utarbeidet med grunnlag i behovet PPT har for kompetanse i sakkyndighetsarbeid. Det er lagt vekt på lovgrunnlaget og utredningen av

1.1.1. lærevanskar hjå eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringa for å kunne si noe om

1.1.2. realistiske opplæringsmål for eleven

1.1.3. kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod

PP-klinisk spesialisering omfatter derfor ferdigheter i kartlegging og kompetanse på tiltak som møter barnet/ elevens behov.
PP-klinisk spesialisering gir kompetanse for å gi råd om presise pedagogiske tiltak, og kunnskap om når barn bør henvises videre til andrelinje-tjenestene.

2.    Opptakskrav

2.1.Krav til opptak er:

2.1.1. Minimum bachelor i relevant fag eller tilsvarende utdanning med minimum 180 studiepoeng. Utdanningen må inneholde minimum 60 studiepoeng i spesialpedagogiske temaer eller minst to år med spesialpedagogisk arbeid i skole eller PPT.

2.1.2. Minst ett års relevant yrkespraksis. Relevant yrkespraksis defineres som erfaring fra skole, PP-tjeneste eller annet psykososialt arbeid.

Krav til å få PP-klinisk spesialisering og testkompetanse for evnetester er master eller tilsvarende sammen med PP-klinisk etterutdanning med fire + to moduler.  Du kan gjennomføre etterutdanningen og få dokumentert kompetansen som ligger i den selv om du ikke har fullført master, men da ikke som PP-klinisk spesialist.

3.    Mål for etterutdanningen

3.1.Studentene skal innenfor PPT sitt arbeidsområde ha tilegnet seg inngående kunnskap om

3.1.1.     PP-tjenestens verdigrunnlag gitt ut fra Opplæringsloven

3.1.2.     grunnleggende nevropsykologisk teori

3.1.3.     tester og kartleggingsverktøy, deres muligheter og begrensninger

3.1.4.     metoder som støtter læring hos barn og unge som har spesifikke eller generelle vansker, både når det gjelder faglig og sosial læring.

3.1.5.     lovgrunnlaget for sakkyndighetsarbeid

3.1.6.     diagnostiske kriterier

3.2.Studentene skal kunne anvende kunnskapen i individretta arbeid  som

3.2.1.     utredning og sakkyndighetsvurderingen som del av PP-tjenestens individretta arbeid

3.2.2.     valg av kartleggingsredskaper som gir gyldig informasjon om elevens spesifikke behov

3.2.3.     tolkning av tester og kartleggingsredskaper

3.2.4.     i systemarbeid for å støtte skolens arbeid med å legge bedre til rette for elever som har spesifikke behov

3.3.Studentene skal ha tilegnet seg generell kunnskap som

3.3.1.     gir basis for å forstå barn og unges behov knyttet til opplæring i en videre ramme

3.3.2.     gir basis for etiske vurderinger i møte med barn og unge og deres familier

3.3.3.     ser kartleggingsresultater i sammenheng med det som framstår som elevens vanske, og relaterer kartleggingsresultater til tiltak på en kvalitativ måte

4.    Innhold i PP-klinisk spesialisering.

4.1. GRUNNMODUL 1. Grunnleggende nevropsykologisk teori som basis for praksis. PP-klinisk praksis og den sakkyndige vurderingen krever en helhetlig forståelse av læring og læreforutsetninger. I dette studiet legges PASS-teorien, basert på Lurias forskning, til grunn, og brukes som analyseredskap.

Læringsmål:

4.1.1.     PASS-teorien som basis for å forstå nevropsykologiske prosesser og hvordan de er relatert til læring

4.1.2.     Læring analysert i et nevropsykologisk perspektiv

4.1.3.     Kunnskap om  vansker og  diagnoser relatert til barn og unges utvikling

4.1.4.     Kunnskap om inkludering og tilpasset opplæring med eksempler fra god praksis.

4.2.GRUNNMODUL 2. Sakkyndighet og jus

PP-tjenesten skal gjennomføre sakkyndig vurdering i samsvar med Opplæringsloven. Dette krever kunnskap om loven og dens fortolkninger, og ferdigheter i sakkyndighetsarbeid. Til sakkyndighet hører også vurdering av barn/ unges utbytte av den ordinære opplæringa, og avvik fra læreplanen. Det er derfor nødvendig å ha kjennskap til læreplanen.

Læringsmål:

4.2.1.     Kunnskap om lovgrunnlaget (opplæringsloven, forvaltningslov, forskrifter og veiledere).

4.2.2.     Ferdigheter i bruk av administrative rutiner knyttet til lovgrunnlag, vurderinger, fagrapporter og sakkyndige uttalelser.

4.2.3.     Kjennskap til læreplanen (Kunnskapsløftet-K06) og arbeid med ny læreplan.

4.2.4.     Hjelp til målrettet undervisningsplanlegging for læreren etter en sakkyndig vurdering (individuell opplæringsplan).

4.3.GRUNNMODUL 3. CAS2-testen (Das*Naglieri*Goldstein: Cognitive Assessment System-andre utgave)

CAS2 og CAS2 Ratingskala er sentrale redskaper for kartlegging av kognitive funksjoner, og et godt  alternativ til kartlegging med WISC. CAS2 er basert på en helhetlig, omfattende nevropsykologisk teori, og har lite skjevhet ut fra ulik etnisitet/ språklig bakgrunn. CAS2 er laga for å bedre kunne gi råd om tiltak retta mot vansker barn/ unge opplever i skolen, samtidig som en utnytter deres sterke sider.

Læringsmål:

4.3.1.     Grunnleggende testetikk.

4.3.2.     Kunnskap om CAS2 og CAS2 Ratingskala sitt teoretiske grunnlag og anvendelse av disse til tolkning og tiltak.

4.3.3.     Ferdigheter i bruk og tolkning av CAS2.

4.3.4.     Diskrepans-konsistens-metoden for å se sammenheng mellom vansker og styrker på ulik områder og tiltak som kan møte elevens behov.

For å få CAS2-sertifisering må studentene ha master eller tilsvarende  og ha gjennomført minst 3 CAS protokoller med tolkning, der en av dem skal innleveres med rapport, og vurderes. De studentene som ikke har master får mulighet for sertifisering i bruk av CAS2 Ratingskala for å vurdere kognitive funksjoner.

4.4.GRUNNMODUL 4. Dynamisk kartlegging

Dynamisk kartlegging er et alternativ til standardiserte tester, og brukes både for å kartlegge kognitive prosesser og for å kartlegge språkutvikling, matematikk, og kunnskap og ferdigheter knytta til andre av læreplanens mål.

Læringsmål:

4.4.1.     Kunnskap om og forståelse av dynamisk kartlegging som teori og metode.

4.4.2.     Ferdigheter i bruk av ACFS – Application of Cognitive Functions Scale.

4.4.3.     Planlegging av spesialpedagogisk hjelp til å lære å lære.

 

 

 

4.5.VALGMODUL 5. Tolkning av standardiserte tester med eksempler fra WISC og TONI-4

Tolkning av standardiserte tester krever generell kunnskap  om statistikk- begreper som knyttes til standardisering av evnetester, og som har konsekvenser for tolkning av disse testene. I studiet knyttes dette til tolkning av WISC V, som er en de mest brukte evnetestene.

Læringsmål:

4.5.1.     Kunnnskap om psykometri slik den er brukt i standardiserte tester.

4.5.2.     Kunnskap om tolkning av WISC-V  og TONI-4.

4.6.VALGMODUL 6. ADHD og autismespekterforstyrrelser.

Definisjoner, kartlegging og tiltak.

Læringsmål:

4.6.1.     Kunnskaper om de diagnostiske kriteriene og avgrensningene av AD/HD og ASF.

4.6.2.     Ferdigheter i bruk av ASRS standardisert kartleggingsverktøy for å identifisere mulige autismespekterforstyrrelser.

4.6.3.     Tiltak spesielt retta mot ADHD og autismespekter-forstyrrelser

4.7.VALGMODUL 7. Spesisikke lese- og skrivevansker/ dysleksi

Læringsmål:

4.7.1.     Kunnskap om tester og kartleggingsverkøy for å kartlegge språk- lese og skriveferdigheter.

4.7.2.     Ferdigheter i å bruke Språk 6-16

4.7.3.     Ferdigheter i å bruke LOGOS

4.7.4.     Dynamisk kartlegging og tiltak for språk-lese- og skrivevansker

 

4.8.VALGMODUL 8. Matematikkvansker og andre fagvansker

Læringsmål:

4.8.1.     Analyser som ligger til grunn for dynamiske kartleggingsforløp

4.8.2.     Dynamisk kartlegging ut fra Svein Astrup sitt kartleggingsredskap

4.8.3.     Ferdigheter i å kunne bruke tilgjengelig kartleggingsmateriell til dynamisk kartlegging av matematikk og andre skoleferdigheter

5.    Målgruppe.

Målgruppe for etterutdanningen er:

5.1.Ansatte i PP-tjenesten som skal arbeide med sakkyndige utredninger og som ikke har klinisk utdanning.

5.2.Personer med hovedfag/master eller profesjonsutdanning i psykologi, pedagogikk og spesialpedagogikk som ønsker mer kunnskap innen pedagogisk-psykologisk praksis

6.    Organisering

6.1.Utdanningen er modulbasert. Hver modul er en samling over tre dager der du på forhånd har lest et definert pensum og der du innsender et arbeidskrav til evaluering. Modulen er bestått når arbeidskravet er bestått.

6.2.For å få PP-klinisk spesialisering trenger du de fire grunnmodulene og to valgfrie valgmoduler.

7.    Praksis

7.1.Studiet krever minst åtte ukers praksis i PPT. Det forutsettes at studenter som ikke er ansatt i PPT selv må skaffe praksisplass på et PPT-kontor i løpet av studietiden.

8.    Arbeidskrav

8.1.Arbeidskrav med vurdering:

8.1.1.     Individuelle oppgaver etter hver modul skal godkjennes av veileder og vurderes som bestått eller ikke bestått.

9.    Litteratur

9.1.Pensum består av ca 300 sider basislitteratur for hver av grunnmodulene og ca 400 sider selvvalgt litteratur. Litteraturliste for selvvalgt pensum skal godkjennes av faglærer.

Pris for studietilbudet er  kr 45 000 for PP-klinisk  spesialisering  med 4+2 moduler. Ønsker du alle åtte modulene betaler du kr 55 000

Enkeltvis koster hver modul kr 10 000