Analytisk koding

Vi kan sette ord på det vi legger merke til, og på den måten bli bevisst hva vi ser etter. Vi kan legge merke til farge, form, størrelse, plassering, antall og så videre. Si til deg selv hva som gjør at du identifiserer bærene på det ene bildet som blåbær – da er du i gang med en bevisstgjort analytisk koding.
For spesielt interesserte: Dette er en så avansert prosess at den også brukes til å beskrive kvalitative forskningsmetoder, for eksempel i det som kalles grounded theory.
Men denne typen prosesser er altså også noe som skjer hele tiden hos de fleste av oss. De spiller en viktig rolle for læring – så viktig at det er et poeng å legge til rette for at barna får lære å kode analytisk. Det høres kanskje vanskelig ut, men bla nedover og se hvordan dette kan gjøres i praksis.

De fleste barn vet at dette er en løvetann, og kanskje de kan si at det er en blomst?
Ikke alle barn kommer så mye lenger, men vi kan hjelpe dem på vei ved å spørre etter farger, former, plass, antall deler, delenes form, farge og plass i forhold til hverandre, hva den kan brukes til, størrelse, verdi, tid; og du kan sikkert komme på mer.

La barna ta med ting og be de andre om å beskrive. “Si alt du vet om…”. Finn “lure ting”, og lag konkurranse om hvem som finner flest ulike egenskaper de kan sette ord på. Barn som kan lese kan få jukselapp med hva de kan se etter:

Grunnleggende begrepssystemer eller analysebegreper, om du vil, kan du lese mer om ved å trykke på bildet, og du kan lese mer om og finne eksempler på hvordan en kan legge til rette for begrepslæring.
Disse begrepene er grunnleggende på den måten at de gir oss blikk for og muligheter til å sette ord på og bli bevisst på likheter og forskjeller i alt det som treffer sansene våre. Noen ganger har det stor betydning for hvordan vi lærer.

Med femåringene i barnehagen, og seksåringene på skolen kan dere for eksempel spille de enkleste ANNA-spillene eller tilsvarende. ANNA 1 er enkelt for de fleste, men det krever at barnet legger merke til to ulike egenskaper. ANNA2 er litt mer komplisert, for her kreves det at oppmerksomheten vendes mot tre ulike egenskaper.  Det er likevel overkommelig for de fleste. 

ANNA 8 har 28 av bokstavene i alfabetet (q er ikke med) – og utfordrer til analytisk koding av bokstavene. Noen barn har stor nytte av det, for å lære basis for automatisert avkoding av bokstavene, og for å få bevissthet om hvordan bokstaven ser ut som grunnlag for å skrive den.

Noen av brettene fra ANNA 8 er med på bildet på venstre side.

Dette er enkle oppgaver, men for noen barn er de utfordrende også etter 6-7-års-alderen. For disse barna er det spesielt viktig å støtte og ”få i gang” denne typen prosesser – som er helt avgjørende for abstrakt tenkning, og for å bli ”selvgående” når det gjelder å lære. Andre ANNA-spill har med andre begreper. Les mer om ANNA i nettbutikken, der du også kan kjøpe disse spillene.

Be barnet finne likheter og forskjeller mellom figurer/ bokstaver med pil mellom. I den tomme ruta nederst til venstre er det meningen at barnet bestemmer, og lager figurer der noe er likt med figurene til venstre, og noe forandres. Den voksne må ”svare” på hva som er likt og hva som ble forandret.
Slike oppgaver er det lett å lage, og mulighetene er uendelige.

Matriseoppgaver er brukt i ulike sammenhenger – disse krever også analytisk koding.
Finn flere slike oppgaver.

Det fins mange eksempler på elektroniske spill som bidrar til å bevisstgjøre analytisk koding. Del gjerne eksempler på det på Pedverket Kompetanse sin facebok-side

På framsida (www.pedverket.no) finner du “Print og bruk”. Bak den har vi lagt inn slike oppgaver som kan printes og brukes til elever, og gi ideer til ø lage egne oppgaver som støtter en analytisk kodingsprosess hos elevene.